wordify
bokmålsordboka
platting
SUBSTANTIV
Nederlandsk av plat ‘flat’
Flettet tauverk brukt til surring
Brulegning av heller
Plattformlignende oppbygning
Danseplatting
nynorskordboka
platting
SUBSTANTIV
Nederlandsk av plat ‘flat’
Særleg i sjømannsmål: fletta tauverk nytta til seising, til å lage stropper, matter m.m.
Brulegging av heller
Plattformliknande oppbygg
Danseplatting