wordify
bokmålsordboka
ergre
VERB
Fra tysk; av arg
Gjøre ergerlig; forarge, irritere
Barnas oppførsel ergret ham grenseløst
Ergre seg
Irritere seg
Hun ergret seg over at hun lot seg lure
ergrelse
SUBSTANTIV
Det å ergre seg; noe som skaper irritasjon; irritasjonsmoment, fortredelighet
Stadige ergrelser
Ergrelser og bekymringer
Være kilde til mange ergrelser
ergre seg grønn
Ergre seg forferdelig; Se: grønn
ergre seg skakk
Ergre seg svært; Se: skakk
nynorskordboka
ergre
VERB
Frå tysk; av arg
Gjere ergerleg; forarge, irritere
Det ergra han at dei alltid kom for seint
Ergre seg
Irritere seg
Dei ergra seg over all trafikken
ergre seg
Irritere seg
Dei ergra seg over all trafikken
Sjå: ergre