wordify
bokmålsordboka
arg
ADJEKTIV
Norrønt argr
gretten; sint
Se seg arg på noe
Da ble jeg arg
I superlativ: største, hardeste, verste
Hans argeste fiende
Gå til ordforklaring for "arg"
argot
SUBSTANTIV
Fra fransk
Hemmelig forbryterspråk; sjargong, slang
Gå til ordforklaring for "argot"
argentiner
SUBSTANTIV
Person fra Argentina
Gå til ordforklaring for "argentiner"
argument
SUBSTANTIV
Av latin arguere ‘klarlegge, bevise’
Utslagsgivende faktor; saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand
Ha gode argumenter
Vektige argumenter
Det er ikke noe argument
Det argumentet holder ikke
Gå til ordforklaring for "argument"
nynorskordboka
arg
ADJEKTIV
Norrønt argr
sint; gretten
Vere arg over noko
Han vart arg
I superlativ: fælaste, verste
Hennar argaste fiende
Dei argaste konkurrentane
argskap
SUBSTANTIV
Av arg og -skap
harme, harm; vondske
argot
SUBSTANTIV
Frå fransk
Hemmeleg forbrytarspråk; sjargong, slang
argentinar
SUBSTANTIV
Person frå Argentina