wordify
bokmålsordboka
harme
SUBSTANTIV
Sinne, vrede, indignasjon
Føle harme
Vekke harme
harme
VERB
Norrønt harma ‘gjøre sorgfull’
Gjøre arg, vred eller sint; forbitre, opprøre, ergre
Deres oppførsel harmet meg
Harme seg
Ergre seg
Bli sint
harmes
VERB
Bli arg, vred eller sint; harme seg, ergre seg
Jeg harmes over den urettferdige situasjonen
harmelig
ADJEKTIV
Ergerlig, leit, kjedelig
Det er harmelig å gå glipp av denne fortjenesten
nynorskordboka
harme, harm
SUBSTANTIV
Norrønt harmr
Sinne, vreide, indignasjon
Vekkje harme
Sørgjeleg omstende; sorg, sut
Det var da ein harme at det skulle gå såleis
harme
VERB
Norr. harma
Gjere arg, vreid eller sint; ergre
Det harma han at han ikkje fekk viljen sin
Harme seg
Bli harm
Ergre seg
Gjere sorgfull; krenkje
Harme nokon
harmeleg
ADJEKTIV
Ergeleg, leitt, kjedeleg
Det er alltid harmeleg å tape
harme seg ut på
Sleppe sinnet sitt ut over (noko(n)); Sjå: harme