wordify
bokmålsordboka
irritere
VERB
Fra latin ‘egge, pirre’
Virke på (en del av) en organisme slik at den blir sår, rød
Alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
ergre
Bli irritert på, over noe
Irritere seg over noe
Som adjektiv eller adverb i presens partisipp:
Oppføre seg irriterende arrogant
nynorskordboka
irritere
VERB
Latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’
I medisin: verke på (organisme eller del av organisme) slik at han reagerer (blir sår, raud og liknande)
Tobakksrøyk irriterer halsen
Ergre, øse opp, harme
Irritere seg over noko
Vere irritert på (el. over) noko(n)
Adverb:
Bilen køyrde irriterande sakte