bokmålsordboka
ergerlig
ADJEKTIV
Fra tysk; jamfør ergre
Som skaper ergrelse; irriterende
Et ergerlig uhell
Det var ergerlig at vi tapte
Så ergerlig!
Som ergrer seg; irritert
Være ergerlig for noe
Hun var ergerlig over alt arbeidet
Han ble svært ergerlig da han fikk vite det
nynorskordboka
ergerleg
ADJEKTIV
Frå tysk; jamfør ergre
Som skaper irritasjon; harmeleg, ergeleg
Det er ergerleg å tape
Som ergrar seg; irritert, ergeleg
Ho vart ergerleg over alle mistaka