wordify
bokmålsordboka
forarge
VERB
Av lavtysk arg ‘vond’
Vekke irritasjon og sinne; ergre
Forarge seg over noe
Vekke anstøt; krenke
Forarge naboene
Programmet forarget mange
forargelse
SUBSTANTIV
Det å forarge; harme
Moralsk forargelse
Vekke forargelse
forargelig
ADJEKTIV
Som forarge ergerlig, støtende, blasfemisk
Forargelig oppførsel
Det var da forargelig, også!
nynorskordboka
forarge
VERB
Av lågtysk arg ‘vond’
Gjere arg og sint; ergre
Dette forargar meg
Forarge seg over noko
Vekkje anstøyt; krenkje
Forarge folk med eit anna opphav
Programmet forarga mange
forargeleg
ADJEKTIV
Som forargar; ergeleg, harmeleg; krenkjande, støytande
Forargeleg vêr
Forargeleg åtferd