wordify
bokmålsordboka
egn
SUBSTANTIV
Norrønt eign ‘eiendom’
strøk, område
Her i egnen
I sydlige egner
egne
VERB
Norrønt eigna ‘gi til eie’; beslektet med eie og egen
egne
VERB
Norrønt egna; av agn
Sette agn på; agne
Egne en line
Egne med mark
egnet, egna
ADJEKTIV
Av egne
Som egne seg; tjenlig, skikket
Være godt egnet til noe
Finne et egnet tidspunkt
Det dertil egnede utstyret
Oppførselen var egnet til å skape mistanke
nynorskordboka
eigne
VERB
Norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige og eigen
eignelut
SUBSTANTIV
Norrønt eignarhlutr
Ting som ein eig; eigedel
Private eigneluter
eigne seg
Vere eigna; passe, høve
Boka eignar seg ikkje for barn
Eigne seg som lærar
Sjå: eigne
eigne til seg
Ta i eige; ta opp i seg; tileigne seg; Sjå: eigne