wordify
bokmålsordboka
druser
SUBSTANTIV
Fra arabisk
Person som hører til et religionssamfunn med islamsk opprinnelse som særlig holder til i Libanon, Syria og Israel
En av lederne for de libanesiske druserne
druse
SUBSTANTIV
Av tysk drüse ‘kjertel’
Hulrom eller flate i en bergart, som er dekket av krystallisere mineral
krystall i cellesaft hos mange planter
druse
VERB
Kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning; dryle
Druse ballen i mål
Druse snøballen i veggen
Slå eller sparke hardt; støte; dryle
Druse ned fienden
Druse til ballen
Falle tungt; dumpe, deise
Druse i bakken
Storme fram; ruse, styrte; peise på
Politiet var på vei, så jeg druste av gårde
Hun druste gjennom spillelista
nynorskordboka
drusar
SUBSTANTIV
Frå arabisk
Person som høyrer til eit religionssamfunn med islamsk opphav som særleg bur i Libanon, Syria og Israel
Det bur om lag like mange drusarar og palestinarar i byen