bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bryte
Person som driver med bryting
Person som bryte en avtale, regel eller lignende
Som etterledd i ord som:
Mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
Det er bare å skru på en bryter
Som etterledd i ord som:
Innretning som bryte noe
SUBSTANTIV
Skru av alle lyskilder ved hjelp av et bryterpanel
VERB
Norrønt brjóta
Få til å briste med bøying og trykk; rive av; slite løs; knekke
Bryte en bit av brødet
Bryte lin
Arbeide opp; få fram; tilvirke
Bryte malm
Bryte jord
Om sjø: komme som brenning
Bølgene bryter mot land
Sjøen brøt over skjærene
Moloen bryter bølgene
Drive med bryting
Han skal bryte i 85-kilosklassen
Få til å avvike fra noe
Linsen bryter lysstrålene
Få noe til å stanse; gjøre slutt på noe
Bryte med det bestående
Bryte tausheten
Bryte en telefonsamtale
Favoritten brøt løpet
La være å oppfylle eller etterkomme
Bryte helgefreden
Bryte et løfte
Bryte loven
Bryte en avtale
Hun har brutt en regel
Bryte koden
Bryte håndbak
Styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
Bryte av
Knekke eller brekke av
Bryte av en kvist
Avbryte
TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
Bryte fram
Komme til syne
Dagen var i ferd med å bryte fram
Bryte gjennom
Komme fram; bli synlig
Sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
Slå igjennom; bli berømt
Han brøt gjennom med særegne sanger
Bryte inn
Avbryte
Hun brøt inn i samtalen
Bryte løs
Begynne plutselig og voldsomt
Uværet brøt løs
Krigen brøt løs 4. april 1940
Bryte med
Se bort fra; ignorere
Bryte med god forvaltningspraksis
Slutte å ha forbindelse med noe eller noen; avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
Han valgte å bryte med gjengmiljøet
Bryte ned
Rive over ende
De hadde brutt ned gjerdet
Løse opp
Bryte ned fett
Svekke, ødelegge
Bryte ned motstanden
Bryte opp
åpne med makt
Bryte opp en dør
Dra av sted
Han brøt opp fra hjembygda
Bryte over tvert
Brått avslutte noe og dra
Han brøt over tvert med familien
Bryte på
Snakke (et språk) med aksent
Han brøt på amerikansk
Bryte sammen
Gå i stykker; briste
Tribunen brøt sammen under vekten
Uttrykke sterke følelser
Hun brøt sammen i latter
Bli avbrutt
Forhandlingen har brutt sammen
All kommunikasjon brøt sammen under uværet
Bryte seg inn
Ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
Bryte seg inn i leiligheten
Bryte seg fram
Trenge seg fram med makt
Bryte seg fram i det politiske landskapet
Bryte seg gjennom
Trenge gjennom
Bryte seg gjennom politisperringer
Bryte ut
Gi uttrykk for følelser
De brøt ut i latter
Bli synlig; gjøre seg gjeldende
Eksemen bryter ut
Det brøt ut streik
Komme seg ut av
Bryte ut av ekteskapet
nynorskordboka
brytar
SUBSTANTIV
Av bryte
Person som driv med bryting
Person som bryte ei avtale, ein regel eller liknande
Som etterledd i ord som:
Mekanisme til å slå noko av og på med, særleg elektrisk straum
Det er berre å skru på ein brytar
Som etterledd i ord som:
Innretning som bryte noko
brytarpanel
SUBSTANTIV
panel med elektriske brytar
Brytarpanelet på komfyren