brike | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra fransk av brique ‘murstein’, opphavlig germansk; samme opprinnelse som brikke

Masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)

Gressbrikett, kullbrikett, torvbrikett

VERB

Lage briketter

nynorskordboka

brike, brikje

VERB

Lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar

Elden briker og brenn

I overført tyding: glime, prunke

Ein sprett som går og briker med siste mote

I presens partisipp:

Brikjande fargar

brikett

SUBSTANTIV

Frå fransk av brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke

Mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)

Grasbrikett

Kolbrikett

brikettere

VERB

Lage brikettar

briken

ADJEKTIV

Samanheng med brike

gild, glimande

Brikne fargar

byrg; frisk, livleg

Byrg og briken