bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra fransk av brique ‘murstein’, opphavlig germansk; samme opprinnelse som brikke
Masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Gressbrikett, kullbrikett, torvbrikett
Ordforklaring
Hva betyr brikett?
En "brikett" er en masse av sammenpresset materiale, vanligvis opphakket eller findelt, som er tilsatt bindemiddel på forhånd. Disse brikettene brukes ofte som erstatning for for eksempel ved eller kull. De vanligste materialene som brukes til å lage briketter er trevirke, kull, kullstøv, torv, strå eller annet biomateriale og avfall. Briketter brukes ofte som brensel i ovner, peiser, eller griller, og har den fordelen at de gir jevnere brenning og mindre soting enn løst brensel.

Eksempler på bruk av "brikett" i setninger:
1. Da vi skulle tenne opp i peisen, valgte vi å bruke briketter i stedet for vanlig ved.
2. Fabrikken produserer briketter av presset sagflis og trevirke.
3. I stedet for å bruke kull, benytter vi briketter laget av kullstøv for å redusere utslippene.
4. Campingturen inkluderte grillmat tilberedt på tennbriketter i stedet for vanlig kull.
5. I landet med knapphet på tømmer har befolkningen begynt å bruke torvbriketter som en mer tilgjengelig energikilde.
Dato for generering: 02.12.2023