bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra fransk av brique ‘murstein’, opphavlig germansk; samme opprinnelse som brikke
Masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Gressbrikett, kullbrikett, torvbrikett
VERB
Lage briketter
nynorskordboka
brikett
SUBSTANTIV
Frå fransk av brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke
Mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)
Grasbrikett
Kolbrikett
brikettere
VERB
Lage brikettar