wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
brikett
SUBSTANTIV
Se bøying
Fra fransk av brique ‘murstein’, opphavlig germansk; samme opprinnelse som
brikke
Masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Gressbrikett, kullbrikett, torvbrikett
Gå til ordforklaring for "brikett"
brikettere
VERB
Se bøying
Lage briketter
Gå til ordforklaring for "brikettere"
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
brikett
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Frå fransk av brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som
brikke
Mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)
Grasbrikett
Kolbrikett
brikettere
VERB
Sjå bøying
Lage brikettar
Lukk