brekk | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av brekke

Det at noe brekker; brudd

innbrudd

Gjøre et brekk

Et væpnet brekk

SUBSTANTIV

Av engelsk brake ‘brems’

Håndbrems på motorkjøretøy; håndbrekk

Parkere bilen med brekket på

SUBSTANTIV

Av engelsk breakage, av break ‘bryte i stykker’

Skade på vare i form av brudd forårsaket av slag eller støt under transport

SUBSTANTIV

Av brekke

Plantesort av arten hagebønne

belg av brekkbønne, mye brukt som hermetisk eller dypfryst matvare etter oppskjæring

nynorskordboka

brekk

SUBSTANTIV

Av brekke

Det å brekke eller bli brekt; brot

innbrot

Gjere eit brekk for å skaffe pengar

brekk

SUBSTANTIV

Av engelsk brake ‘brems’

Handbrems på motorkøyretøy; handbrekk

Køyre med brekket på

brekkasje

SUBSTANTIV

Av engelsk breakage, av break ‘bryte sund’

Skade på vare i form av brot valda av slag eller støyt under transport

brekkbønne

SUBSTANTIV

Av brekke

Plantesort av arta hagebønne

skolm av brekkbønne, mykje nytta som hermetisk eller djupfrosen matvare etter oppskjering