wordify
bokmålsordboka
belg
SUBSTANTIV
Norrønt belgr
(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
Sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
Dra belgen i smia
Del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Belgen på et orgel
Dra belgen på trekkspillet
Noe som ligner en belg
Belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad; skolm
buk, vom
Midtstykke i en trål
Gå til ordforklaring for "belg"
belgfrukt
SUBSTANTIV
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad; belg fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter
Gå til ordforklaring for "belgfrukt"
belgier
SUBSTANTIV
Person fra Belgia
Gå til ordforklaring for "belgier"
belgplante
SUBSTANTIV
Plante med belgfrukt
I flertall: stor orden av planter med evne til å binde fritt nitrogen fra lufta; Fabales
Gå til ordforklaring for "belgplante"
nynorskordboka
belg
SUBSTANTIV
Norrønt belgr
(pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
Sekkforma reiskap brukt til å puste luft på elden for å auke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
Dra belgen i smia
Del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
Belgen på eit orgel
Dra belgen på trekkspelet
Noko som liknar ein belg
Belgen på eit gammalt fotografiapparat
skolm
buk, vom
Midtstykke i ein trål
belgmørker, belgmørke
SUBSTANTIV
Tett mørker; stummade mørker; jamfør belgmørk
belgfrukt
SUBSTANTIV
kapselfrukt som er danna av berre eitt fruktblad; samnemning for ulike typar erter, bønner og peanøtter; skolmfrukt