bokmålsordboka
innbrudd, innbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte seg ulovlig inn i hus, bil eller lignende
Bli dømt for innbrudd
Begå innbrudd
innbrottsforsikring, innbruddsforsikring
SUBSTANTIV
Forsikring mot innbruddstyveri
innbruddstyv, innbrottstjuv, innbrottstyv, innbruddstjuv
SUBSTANTIV
Person som bryter seg inn et sted for å stjele
innbruddstyveri, innbrottstjuveri, innbrottstyveri, innbruddstjuveri
SUBSTANTIV
Tyveri som blir begått ved innbrudd
nynorskordboka
innbrot, innbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte seg inn i hus, bil eller liknande
Gjere innbrot
Bli dømd for innbrot
innbrotstjuv, innbrottstjuv
SUBSTANTIV
Person som bryt seg inn ein stad for å stele