bokmålsordboka
brast
SUBSTANTIV
Fra gammeldansk ‘skade, mangel’; beslektet med brist
VERB
frese, knitre
Smøret braste i stekepanna
Det braser i glohet olje
Ofte om matlaging i stor stil: steke noe fett så det freser og knitrer
Koke og brase
Kokkene braser oksekjøtt og lam på grillen
Falle eller støte mot noe med et brak; fare av sted i full fart i en viss retning
Han braste ned hele trappa
Steinen braste gjennom frontruten
Elgen kom brasende ut på veien
Hun braste inn uten å banke på
VERB
Gjennom nederlandsk, fra fransk; jamfør bras
Svinge en med bras; stille rærne slik at seilene får vinden inn bakfra
VERB
Dansk briste, norrønt bresta
Slites over, revne
Isen brast under dem
Tauet, repet brast
Bli for mye for; sprenges
Briste i gråt, i latter (bryte ut i)
Det brast for henne
Hans hjerte var nær ved å briste
Knoppene brister
Slå feil
Nå får det bære eller briste (egentlig om å gå på is)
Håpet brast
Som adjektiv i presens partisipp:
Resonnementet bygger på bristende forutsetninger
Om heftig, uoverveid bemerkning:
‘drittsekk!’ brast det ut av henne
nynorskordboka
brast
SUBSTANTIV
Frå gammaldansk ‘brest, skade’; samanheng med brest
breste
VERB
Norrønt bresta
Isen brast under dei
Om band, streng og liknande: slitne sund, ryke (av)
Slepelina mellom bilane brast (av)
I overført tyding:
Røysta vart uklar
Røysta brast
I litterært mål: bryte, sprengje seg fram eller ut
Sevja stig og knoppar brest
Han døydde
Auga hans brast
Svikte, slå feil
Håpet brast
Ho greidde ikkje å tøyme kjenslene lenger
Det brast for henne
Breste i å le
Om ytring:
Ho sa det brått og uventa
Det brast or henne
Det brest og knett i veggene
Om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse; oste seg; renne saman, koagulere