wordify
bokmålsordboka
brist
SUBSTANTIV
Dansk brist, norrønt brestr
revne, sprekk
Muskelbrist
Få brist i et ribbein
Det er en brist i glasset
lyte, mangel
Brist i logikken
En brist i karakteren
Gå til ordforklaring for "brist"
bristepunkt
SUBSTANTIV
briste
VERB
Dansk briste, norrønt bresta
Slites over, revne
Isen brast under dem
Tauet, repet brast
Bli for mye for; sprenges
Briste i gråt, i latter (bryte ut i)
Det brast for henne
Hans hjerte var nær ved å briste
Knoppene brister
Slå feil
Nå får det bære eller briste (egentlig om å gå på is)
Håpet brast
Som adjektiv i presens partisipp:
Resonnementet bygger på bristende forutsetninger
Om heftig, uoverveid bemerkning:
‘drittsekk!’ brast det ut av henne
Gå til ordforklaring for "briste"
bristeferdig
ADJEKTIV
Ferdig til å briste
Stemningen var bristeferdig
Bristeferdige knopper
Gå til ordforklaring for "bristeferdig"
nynorskordboka
brisant
ADJEKTIV
Fransk av briser ‘knuse, sprengje’
Om sprengstoff: med snøgg gassutvikling eller detonasjon
I bomber, granatar og miner er det brisant sprengstoff
bris
SUBSTANTIV
Kanskje frå tysk
Knutar eller eitlar i dyrekjøt
Kjøt med eitlar
Særleg hos foster og ungdyr: lymfeliknande organ fremst i brysthola
Nemning på bukspyttkjertelen