Ordet "eim" kan brukes på flere forskjellige måter. Det kan referere til "damp" eller "dis", for eksempel dampen som stiger opp fra en varm gryte. Det kan også bety "lukt" eller "dunst", som for eksempel røken fra et bål. I tillegg kan "eim" referere til en "snev" eller et "preg" av noe, for eksempel en antydning av noe som ligger i luften.

1. Dampen steg opp fra det varme vannet som en tett eim.
2. Den sterke eimen av røyk hang tungt i luften etter brannen.
3. Det lå en eim av forråtnelse over området der avfallet hadde hopet seg opp.
4. Hun kunne kjenne eimen av nyslått gress sive inn gjennom vinduet.
5. Det var en viss eim av mystikk rundt hele hendelsen.