bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; av dissonere
Skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans; mislyd, disharmoni
Pianoet gir fra seg en mørk dissonans
Kontrast mellom harmoni og dissonans
I overført betydning: misstemning, uenighet
Små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans
Forhindre varig dissonans over Atlanteren
Ordforklaring
Hva betyr dissonans?
"Dissonans" refererer vanligvis til en skurrende eller uharmonisk tonesammensetning i musikk som oppfattes som uavsluttet eller i behov av oppløsning i en mer harmonisk kombinasjon av toner, også kjent som konsonans. I en overført betydning brukes begrepet "dissonans" for å beskrive en generell følelse av disharmoni, misstemning eller uenighet, enten det gjelder musikk, mellommenneskelige forhold eller andre omstendigheter.

Eksempler på bruk:
1. Den intense dissonansen mellom trompeten og saksofonen skapte en følelse av spenning som endelig ble løst da de to instrumentene fant harmoni i avslutningen av stykket.
2. Etter den heftige diskusjonen oppstod en dissonans mellom kollegene som gjorde det vanskelig for dem å samarbeide effektivt.
3. Kunstutstillingen representerte en dissonans av forskjellige stilarter og tematikk, noe som skapte en uvanlig men engasjerende opplevelse for besøkende.
4. I litteraturen skaper forfatteren en dissonans mellom hovedpersonens indre konflikter og den ytre verden hun lever i.
5. Musikken var preget av en vedvarende dissonans som speilet hovedkarakterens indre kamp i filmscenen.
Dato for generering: 02.12.2023