wordify
bokmålsordboka
dissonere
VERB
Fra latin dis- og sonare ‘lyde’
Klinge sammen slik at det gir dissonans
Bassen i denne låten dissonerer med akkordene
Brukt som adjektiv
Dissonerende overtoner
I overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
Hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Gå til ordforklaring for "dissonere"
nynorskordboka
dissonere
VERB
Av latin dis- og sonare ‘lyde’
Klinge saman slik at det gjev dissonans
Bassen i låten dissonerer med akkordane
Brukt som adjektiv
Dissonerande overtonar
I overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
Kva som dissonerer, kan diskuterast