dissonans | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra latin; av dissonere

Skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans; mislyd, disharmoni

Pianoet gir fra seg en mørk dissonans

Kontrast mellom harmoni og dissonans

I overført betydning: misstemning, uenighet

Små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans

Forhindre varig dissonans over Atlanteren

nynorskordboka

dissonans

SUBSTANTIV

Frå latin; av dissonere

Skurrande tonesamansetjing som krev utløysing i ein konsonans; mislyd, misljod

Forsiktig minimalistisk dissonans

Støyter saman i krasse dissonansar

I overført tyding: misstemning, usemje

Ein følelse av dissonans og uro hos lesaren

Politisk dissonans mellom Europa og USA