wordify
bokmålsordboka
konsonans
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin consonare ‘klinge sammen’; jamfør konsonant
samklang; motsatt dissonans
nynorskordboka
konsonans
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin consonare ‘klinge saman’; jamfør konsonant
samklang; motsett dissonans