wordify
bokmålsordboka
disharmoni
SUBSTANTIV
Av dis-
I musikk: mangel på harmoni; misklang
Disharmoniene skar henne i ørene
I overført betydning: mangel på harmoni; misstemning, uenighet; misforhold
Vokse opp i et hjem preget av disharmoni
Skape visuell disharmoni i bybildet
Gå til ordforklaring for "disharmoni"
disharmonisk
ADJEKTIV
Preget av musikalsk disharmoni
Disharmoniske akkorder
Uten likevekt; urolig; grell
Et disharmonisk sinn
En disharmonisk familie
Disharmoniske farger
Gå til ordforklaring for "disharmonisk"
nynorskordboka
disharmoni
SUBSTANTIV
Av dis-
I musikk: mangel på harmoni; misklang
Musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
I overført tyding: mangel på harmoni; misstemning, usemje; mishøve
Disharmoni mellom far og son
Disharmoni i viktige verdispørsmål
disharmonisk
ADJEKTIV
Prega av musikalsk disharmoni
Disharmoniske akkordar
Utan likevekt; uroleg; grell
Eit disharmonisk sinn
Ei disharmonisk samtale
Disharmoniske farger