bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av dis-
I musikk: mangel på harmoni; misklang
Disharmoniene skar henne i ørene
I overført betydning: mangel på harmoni; misstemning, uenighet; misforhold
Vokse opp i et hjem preget av disharmoni
Skape visuell disharmoni i bybildet
Ordforklaring
Hva betyr disharmoni?
"Disharmoni" er et begrep som brukes både i musikk og i en overført betydning. I musikk refererer det til mangel på harmoni, eller misklang, som oppstår når to eller flere toner ikke passer sammen eller danner en ubehagelig lyd. I en overført betydning brukes begrepet for å beskrive mangel på harmoni eller misstemning i en situasjon, forhold eller samspill mellom mennesker. Det kan også referere til uenighet eller misforhold mellom ulike elementer, noe som skaper en ubalansert eller negativ atmosfære.

Eksempler:
1. Orkestret opplevde en disharmoni da fiolinisten spilte feil tone.
2. Et politisk parti kan lide av disharmoni dersom medlemmene er uenige om strategien.
3. Ekteskapet led av disharmoni på grunn av stadige krangler og misforståelser.
4. Teamet opplevde disharmoni etter at lederen tok upopulære beslutninger.
5. Den disharmoniske tonearten i stykket skapte en uventet og spenstig stemning.
Dato for generering: 02.12.2023