bokmålsordboka
dis-
Av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- og de-
Brukt til å markere atskillelse, utskilling; i ord som disponere og distrahere
Brukt til å markere nekting eller motsetning; u-, mis-; i ord som disfavør, disharmoni og diskvalifisere
nynorskordboka
dis-
Av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- og de-
Brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort; i ord som disponere og distrahere
Brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet; u-, mis-; i ord som disfavør, disharmoni og diskvalifisere