bokmålsordboka
mis-
Norrønt mis-; egentlig samme opprinnelse som miss opphavlig perfektum partisipp av et verb med betydning ‘bytte, skifte’, beslektet med miste
Til substantiv, adjektiv og verb:
Feil, gal, i ord som
Misdannet, misforstå, mistak
Ikke, i ord som
Misfornøyd, miskjenne, mislykket, mistillit
nynorskordboka
mis-
Norrønt mis-; same opphav som miss; samanheng med misse; opphavleg perfektum partisipp av eit verb med tydinga ‘byte, skifte’
Til substantiv, adjektiv og verb:
Skiftande, ulik; til dømes i mislynt
Feil, galen; til dømes i mistak og mistruen
Nektande, ikkje-; til dømes i mislykkast og mislukkast