bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , av bewillen; se bevilge
Tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet; løyve, konsesjon
Søke bevilling
Ha bevilling til å skjenke øl og vin
Advokaten ble fratatt sin bevilling
Ordforklaring
Hva betyr bevilling?
Bevilling refererer til tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en spesifikk virksomhet eller aktivitet. Dette kan omfatte alt fra salg av alkohol og drive en pub til utvinning av naturressurser eller bygging av infrastruktur. Bevilling er essensielt et juridisk instrument som sikrer at en virksomhet opererer i tråd med gjeldende lover, regler og forskrifter, og at den er kvalifisert til å utføre spesifikke handlinger eller tjenester.

Eksempler på bruk:
1. Bedriften søkte om en bevilling for å selge alkohol på stedet.
2. Byggefirmaet fikk bevilling til å starte byggingen av det nye boligområdet.
3. Restauranten mistet bevillingen sin på grunn av gjentatt brudd på alkoholserveringsreglene.
4. Oljeselskapet fikk bevilling til å utføre oljeutvinning i det spesifikke området.
5. Kommunen har gitt bevilling til å arrangere det årlige musikkfestivalen i parken.
Dato for generering: 02.12.2023