wordify
bokmålsordboka
konsesjon
SUBSTANTIV
Fra latin , av concedere ‘innrømme’
Tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet; bevilling
Selskapet har fått konsesjon på malmleting i området
Gi konsesjon på utbygging av et vassdrag
innrømmelse, godkjenning
Vedtaket var en klar konsesjon til venstrefløyen i partiet
konsesjonslov
SUBSTANTIV
Lov som regulerer kjøp og bruk av fast eiendom og andre naturrikdommer
konsesjonær
SUBSTANTIV
konsesjonshaver
konsesjonsrunde
SUBSTANTIV
Samlet utdeling av tillatelser til leting etter og produksjon av petroleum
nynorskordboka
konsesjon
SUBSTANTIV
Frå latin , av concedere ‘gå med på, vike’
Løyve frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd eller gjere visse store kjøp
Bli nekta konsesjon
godkjenning, vedgåing, påskjøning
Vedtaket var ein konsesjon til ytterfløyene i partiet
konsesjonsblokk
SUBSTANTIV
Avgrensa område med rett til å drive oljeboring
konsesjonshavar
SUBSTANTIV
Person eller verksemd som har ein konsesjon konsesjonær
konsesjonslov
SUBSTANTIV
Lov som regulerer kjøp og bruk av fast eigedom og andre naturrikdomar
Strid om konsesjonslovene