bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann
Person som handler mot lov, normer eller regler, ofte som medlem av bande; forbryter, røver, kjeltring
Mordere og banditter
I overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
Din banditt!
Ordforklaring
Hva betyr banditt?
Ordet "banditt" refererer til en person som handler mot loven, normer eller regler, ofte som medlem av en bande. Dette kan inkludere kriminelle handlinger som ran, tyveri og ulovlige handlinger som truer samfunnets sikkerhet eller lov og orden. En banditt kan også være en person som opptrer uredelig eller truer seg til goder i en mer overført betydning. Begrepet "banditt" har ofte en negativ konnotasjon og assosieres med kriminell aktivitet.

Eksempler på bruk:
1. Politiet jakter på en farlig banditt som er mistenkt for flere ran i området.
2. De lokale butikkene har blitt plyndret av banditter gang på gang.
3. Han ble betraktet som en banditt i bransjen etter at han ble avslørt for grov bedrageri.
4. Banditter truer stadig med å true seg til makt og innflytelse i området.
5. Filmen handler om en gruppe banditter som planlegger det ultimate røveriet.
Dato for generering: 02.12.2023