bokmålsordboka
VERB
Av blek
Gjøre hvitere, lysere
Bleke tøy
Bleke håret
SUBSTANTIV
Middel til å bleke (tøy) med
blekeri, bleikeri
SUBSTANTIV
Virksomhet der en bleker noe med kjemiske midler eller lignende
ADJEKTIV
Av dansk bleg, norrønt bleikr
Med svak farge; lys
Bleke stjerner
Det bleke lyset fra lampa
Brukt som adverb
Blekt rosa
Om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Blek, men fattet
Være blek som et laken
Blek om nebbet
Om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Kom igjen og ikke vær blek!
Svak, slapp, dårlig
Laget leverte en blek innsats
Vag, utydelig
Ha et blekt minne om noe
nynorskordboka
bleikje, bleike
VERB
Norrønt bleikja
Gjere bleik, lys eller fargelaus
Bleikje vasken i sola
Bleikje håret
bleikjemiddel, bleikemiddel
SUBSTANTIV
Middel til å bleikje (tøy) med
bleikjeri, bleikeri
SUBSTANTIV
Verksemd der ein bleikjer noko med kjemiske middel eller liknande
bleik
ADJEKTIV
Norrønt bleikr
Med svak farge; lys, ljos
Det bleike lyset frå ei lyspære
Brukt som adverb
Bleikt rosa
Om andletsfarge: kvit, blodlaus
Bleik som eit lik
Bleik om nebbet
Om andletsutrykk: redd og rådvill
Uvillig til å vere med; feig, redd
Kom igjen og ikkje ver bleik!
Svak, kraftlaus
Ein bleik innsats
Vag, utydeleg
Ha eit bleikt minne om noko