wordify
bokmålsordboka
blek, bleik
ADJEKTIV
Av dansk bleg, norrønt bleikr
Med svak farge; lys
Bleke stjerner
Det bleke lyset fra lampa
Brukt som adverb
Blekt rosa
Om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Blek, men fattet
Være blek som et laken
Blek om nebbet
Om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
feig, redd
Kom igjen og ikke vær blek!
Svak, slapp, dårlig
Laget leverte en blek innsats
Vag, utydelig
Ha et blekt minne om noe
Gå til ordforklaring for "blek"
blekansikt, bleikansikt
SUBSTANTIV
Etter engelsk paleface
Person med lys hud
Gå til ordforklaring for "blekansikt"
blekke
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt blaðka; beslektet med blad
(lite) blad
Liten, ubetydelig avis
Den lokale blekka
Gå til ordforklaring for "blekke"
blekk
SUBSTANTIV
Norrønt blek, fra gammelengelsk, samme opprinnelse som engelsk black ‘svart’
(farget) væske til å skrive med
Penn og blekk
Skrive så blekket spruter
Svart væske som blekkspruten skiller ut
Gå til ordforklaring for "blekk"
nynorskordboka
blekk
SUBSTANTIV
Samanheng med blekkje
Lys flekk der borken er hoggen av eit tre (til merke på at det skal fellast)
blink
blekk
SUBSTANTIV
Av blekke
Vindgust; veifting
Slag, dask
blekk
SUBSTANTIV
Norrønt blek, frå gammalengelsk, same opphav som engelsk black ‘svart’
(farga) væske til å skrive med
Skrive med penn og blekk
Svart væske som blekkspruten skil ut
blekk
SUBSTANTIV
Av lågtysk bleck, blick; samanheng med blikk
Tynnvalsa metallplate, særleg av fortinna jern
Eit spann av blekk