wordify
bokmålsordboka
feig
ADJEKTIV
Norr. feigr, i betydningen ‘lite modig’ fra ty
Lite modig
Være for feig til å ta på seg skylden
Et feigt bakholdsangrep
Som snart skal dø; jf feigd
feiging
SUBSTANTIV
Feig person; reddhare
feighet
SUBSTANTIV
Det å være feig motsatt mot
Avgjørelsen vitner om feighet
feigd
SUBSTANTIV
Det å være feig varslet død
nynorskordboka
feig
ADJEKTIV
Norr. feigr, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå ty.
reddhuga, stakkarsleg
Ho var for feig til å tilstå
Som snart skal døy; jf feigd
feigd
SUBSTANTIV
Norrønt feigð
Det å vere feig snarleg død(sfall)
Hanen varslar feigd
feigdarbod, feigdebod
SUBSTANTIV
Varsel om, teikn på feigd