bokmålsordboka
blek, bleik
ADJEKTIV
Av dansk bleg, norrønt bleikr
Med svak farge; lys
Bleke stjerner
Det bleke lyset fra lampa
Brukt som adverb
Blekt rosa
Om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Blek, men fattet
Være blek som et laken
Blek om nebbet
Om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Kom igjen og ikke vær blek!
Svak, slapp, dårlig
Laget leverte en blek innsats
Vag, utydelig
Ha et blekt minne om noe
SUBSTANTIV
Norrønt bleik(j)a ‘hvit farge’
Småvokst laks som lever i ferskvann
SUBSTANTIV
Person som er blek og skral å se til
SUBSTANTIV
Lyst, næringsfattig jordlag under humusjord
nynorskordboka
bleik
ADJEKTIV
Norrønt bleikr
Med svak farge; lys, ljos
Det bleike lyset frå ei lyspære
Brukt som adverb
Bleikt rosa
Om andletsfarge: kvit, blodlaus
Bleik som eit lik
Bleik om nebbet
Om andletsutrykk: redd og rådvill
Uvillig til å vere med; feig, redd
Kom igjen og ikkje ver bleik!
Svak, kraftlaus
Ein bleik innsats
Vag, utydeleg
Ha eit bleikt minne om noko
bleikandlet
SUBSTANTIV
Etter engelsk paleface
Person med lys hud
bleikansikt
SUBSTANTIV
Etter engelsk paleface
Person med lys hud; bleikandlet
bleiking
SUBSTANTIV
Det å bleikje bleike bli bleikt
Bleiking av hår