wordify
bokmålsordboka
bleke, bleike
VERB
Av blek
Gjøre hvitere, lysere
Bleke tøy
Bleke håret
Gå til ordforklaring for "bleke"
blekemiddel, bleikemiddel
SUBSTANTIV
Middel til å bleke (tøy) med
Gå til ordforklaring for "blekemiddel"
blekeri, bleikeri
SUBSTANTIV
Virksomhet der en bleker noe med kjemiske midler eller lignende
blek, bleik
ADJEKTIV
Av dansk bleg, norrønt bleikr
Med svak farge; lys
Bleke stjerner
Det bleke lyset fra lampa
Brukt som adverb
Blekt rosa
Om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Blek, men fattet
Være blek som et laken
Blek om nebbet
Om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
feig, redd
Kom igjen og ikke vær blek!
Svak, slapp, dårlig
Laget leverte en blek innsats
Vag, utydelig
Ha et blekt minne om noe
Gå til ordforklaring for "blek"
nynorskordboka
bleikje
SUBSTANTIV
Norrønt bleik(j)a ‘kvit farge’
Bleike, tynne skyer
Småvaksen laks som lever i ferskvatn
sjøaure
kviting
bleikje, bleike
VERB
Norrønt bleikja
Gjere bleik, lys eller fargelaus
Bleikje vasken i sola
Bleikje håret
bleikjemiddel, bleikemiddel
SUBSTANTIV
Middel til å bleikje (tøy) med
bleikjeri, bleikeri
SUBSTANTIV
Verksemd der ein bleikjer noko med kjemiske middel eller liknande