bokmålsordboka
avler
SUBSTANTIV
Av avle
Person som avler, produserer noe
De beste avlerne på sau og geit
SUBSTANTIV
Norrønt afl ‘kroppsstyrke, makt’
Målbevisst arbeid for å få fram avkom med de rette egenskapene
Drive med avl av sau
Avl av jorda
årets kornavl
SUBSTANTIV
Norrønt afl
Ildsted i smie
VERB
Norrønt afla
Avle fram gode epletrær
Avle gulrøtter
Særlig i bibelspråk: gi liv til, få avkom
Avle barn
Bli avlet i synd
Være opphav, årsak til
Landet har avlet mange store kvinner og menn
Vold avler vold
Penger avler misunnelse og hat
nynorskordboka
avlar
SUBSTANTIV
Av avle
Person som avlar, produserer noko
Dei beste avlarane på sau og geit
avl
SUBSTANTIV
Norrønt afl ‘kroppsstyrke, makt’
Målmedvite arbeid for å få fram avkom med dei rette eigenskapane
Dyra skal brukast til avl
Avl av nye plantesortar
Poteter av eigen avl
Eldre nemning for (kropps)styrke
avl
SUBSTANTIV
Norrønt afl
Eldstad i smie
avle
SUBSTANTIV
Norrønt afli; samanheng med avl
avl, al
Resultata av avlen gjev synlege utslag i buskapen
Avle av grønsaker
Hogge til med avle