wordify
bokmålsordboka
dyrking, dyrkning
SUBSTANTIV
Det å dyrke eller bli dyrket
Dyrking av grønnsaker
dyrking
SUBSTANTIV
Det å dyrke; det å tilbe noe eller noen som hellig; dyrkelse
dyrkingsfelt, dyrkningsfelt
SUBSTANTIV
felt der noe blir dyrke
Et dyrkingsfelt for poteter
dyrkingsforsøk, dyrkningsforsøk
SUBSTANTIV
forsøk med dyrking av planter
Gjennomføre systematiske dyrkingsforsøk på nye arter i Norge
nynorskordboka
dyrking
SUBSTANTIV
Det å dyrke eller bli dyrka
Dyrking av grønsaker
Dyrking av helgenar
dyrkingsfelt
SUBSTANTIV
felt der noko blir dyrke
Eit dyrkingsfelt for poteter
dyrkingsforsøk
SUBSTANTIV
forsøk med dyrking av planter
Gjennomføre systematiske dyrkingsforsøk på nye arter i Noreg
dyrkingsjord
SUBSTANTIV
jord som er dyrka eller dyrkbar
Den beste dyrkingsjorda i landet