wordify
bokmålsordboka
styrke
SUBSTANTIV
Sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk
Det å være sterk, kraftig
Gutten har en voksen manns styrke
Be om styrke til å holde ut
Hurtighet er lagets styrke
Stormen avtok i styrke
Karakterstyrke, viljestyrke
Framheve med styrke
Tale sterkt, engasjert om (noe)
Organisert flokk, (troppe)avdeling
Landets væpnede styrker
Flystyrke, flåtestyrke
Politistyrke
styrke
VERB
Norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk
Gjøre sterkere
Styrke helsa med mosjon
Samarbeidet må styrkes
Styrke landets forsvar
Bli styrket i sin tro
Styrke sin stilling
Styrke seg på
Kvikke seg opp på (noe)
styrkebelte
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: belte som en mente gav bæreren overnaturlig styrke
styrkedrikk
SUBSTANTIV
Styrkende, stimulerende drikk
nynorskordboka
styrke
SUBSTANTIV
Same opphav som styrk
Det å vere sterk, kraftig; kraft, makt
Armstyrke
Karakterstyrke
Viljestyrke
Guten har styrke for ein vaksen
Be om styrke til å halde ut
Styrken i laget var farten
Hevde med styrke
Tale sterkt, energisk (for noko)
Organisert flokk; (troppe)avdeling
Flåtestyrke
Geriljastyrke
Vaktstyrke
Dei militære styrkane
styrke, styrkje
VERB
Norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterk
Gjere sterkare; gje styrke
Styrke helsa med mosjon
Styrke forsvaret av kysten
Styrke demninga
Styrke stoda si
Samarbeidet må styrkjast
Bli styrkt i trua
Styrke seg på
Kveikje seg, kvikke seg opp på (noko)
styrkebelte, styrkjebelte
SUBSTANTIV
Samanheng med styrke og styrke
I folketrua: belte som gav uvanleg stor styrke til den som bar det
styrkedrikk, styrkedrykk, styrkjedrikk, styrkjedrykk
SUBSTANTIV
Drikk som styrkjer og kveikjer
I folketrua: drikk som gjorde den som drakk, uhorveleg sterk