wordify
bokmålsordboka
styrke
SUBSTANTIV
Sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk
Det å være sterk, kraftig
Gutten har en voksen manns styrke
Be om styrke til å holde ut
Hurtighet er lagets styrke
Stormen avtok i styrke
Karakterstyrke, viljestyrke
Framheve med styrke
Tale sterkt, engasjert om (noe)
Organisert flokk, (troppe)avdeling
Landets væpnede styrker
Flystyrke, flåtestyrke
Politistyrke
styrkelse, styrking, styrkning
SUBSTANTIV
Det å styrke, forsterkning
En styrkelse av forsvaret
styrkedråpe
SUBSTANTIV
Jamfør styrkedrikk
styrkebelte
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: belte som en mente gav bæreren overnaturlig styrke
nynorskordboka
styrk
SUBSTANTIV
Norrønt styrkr; samanheng med sterk
styrking
styrke
styrke
SUBSTANTIV
Same opphav som styrk
Det å vere sterk, kraftig; kraft, makt
Armstyrke
Karakterstyrke
Viljestyrke
Guten har styrke for ein vaksen
Be om styrke til å halde ut
Styrken i laget var farten
Hevde med styrke
Tale sterkt, energisk (for noko)
Organisert flokk; (troppe)avdeling
Flåtestyrke
Geriljastyrke
Vaktstyrke
Dei militære styrkane
styrkebelte, styrkjebelte
SUBSTANTIV
Samanheng med styrke og styrke
I folketrua: belte som gav uvanleg stor styrke til den som bar det