wordify
bokmålsordboka
smie
SUBSTANTIV
Norrønt smiðja; av smed
Verksted for smed; hus innrettet til smiing
Sølvsmie
smiebelg
SUBSTANTIV
Blåsebelg i smie
smieste
SUBSTANTIV
ambolt
nynorskordboka
smie
SUBSTANTIV
Norrønt smiðja; av smed
Hus, rom til å smi i; verkstad for ein smed
Sølvsmie
Drive i smia
smie
SUBSTANTIV
Norrønt smíði ‘(smed)arbeid’; av smi
Ting, reiskap som er smidd
Metall til pryd eller nytte på treverk
smie
VERB
Same opphav som smi
Lage, skjere til, spikke med kniv
Smie eit økseskaft
smieavl
SUBSTANTIV
avl i ei smie