wordify
bokmålsordboka
anfører
SUBSTANTIV
Av anføre
leder
Anføreren for opprørerne
Gå til ordforklaring for "anfører"
anføre
VERB
Av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’
lede
Delegasjonen ble anført av utenriksministeren
nevne, påberope seg; argumentere med, framholde
Har du noe å anføre til din unnskyldning?
Anføre som bevis
Som anført i margen
Det kan anføres flere eksempler
Føre på ens debet
Beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen
Skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?
Gå til ordforklaring for "anføre"
nynorskordboka
oppføre
VERB
Etter tysk; av føre
framføre, spele
Teateret oppførte eit nytt stykke
byggje; føre opp, reise, setje opp
Bygningen vart oppført i fjor
Refleksivt: bere seg åt, te seg
Oppføre seg bra
fungere, verke
Isotopane oppfører seg som vanlege atom