wordify
bokmålsordboka
lede
SUBSTANTIV
Dansk, norrønt leiða femininum, av leiðr ‘lei’
Dyp ulystfølelse
Livslede
Føle lede ved noe
lede
VERB
Norrønt leiða
føre
Lede samtalen inn på et nytt emne
Lede hunden i bånd
Gi en viss retning
Lede kloakken ut i sjøen
Som adjektiv i presens partisipp:
Et ledende spørsmål
Føre videre, forplante
Vann leder elektrisitet
Styre, stå i spissen for, ha autoritet
La seg lede av en person
Lede møtet
Lede en bedrift
Som adjektiv i presens partisipp:
Innta en ledende stilling
Ligge best an i konkurranse, ha forsprang
Lede fra start til mål
Den norske skøyteløperen ledet med en langside
ledelse
SUBSTANTIV
Av lede
Det å lede
Stå for den daglige ledelsen av en bedrift
Det å lede forsprang
En ledelse på fem sekunder
Ta ledelsen
Gå opp i ledelsen etter halvgått løp
(utvalg av) personer som står i spissen for en virksomhet, lederskap
Programledelse
Partiets ledelse
(overnaturlig) tilrettelegging, styrelse
Guds ledelse
ledemot
SUBSTANTIV
Av ledd og mot ‘møte’, egentlig ‘leddenes møtested’
ledd
Kroppsdel
nynorskordboka
lede, lee
VERB
Opphavleg to ord; i tyding 1 av II led, norrønt liða; i tyding 2 av I led, norrønt hliða ‘vike til sida’
Bøye eller røre (lemer eller liknande)
Lede føtene
Kan du lede (på) øyra?
Lede seg
Røre seg
Eg høyrer noko ledar seg
Lede på seg
Røre seg litt
Røre ved, rikke, flytte; lirke
Steinen var så stor at eg fekk ikkje lea han
Lede seg
Tokke seg
I beinbygnad: danne ledd (mot)
lede seg
Røre seg; Sjå: lede