bokmålsordboka
VERB
Av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’
Delegasjonen ble anført av utenriksministeren
nevne, påberope seg; argumentere med, framholde
Har du noe å anføre til din unnskyldning?
Anføre som bevis
Som anført i margen
Det kan anføres flere eksempler
Føre på ens debet
Beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen
Skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?
SUBSTANTIV
Av anføre
Anføreren for opprørerne
nynorskordboka
oppføre
VERB
Etter tysk; av føre
Teateret oppførte eit nytt stykke
byggje; føre opp, reise, setje opp
Bygningen vart oppført i fjor
Refleksivt: bere seg åt, te seg
Oppføre seg bra
Isotopane oppfører seg som vanlege atom