wordify
bokmålsordboka
alen
SUBSTANTIV
Norrønt alin, ǫln, egentlig ‘underarm’
Gammelt lengdemål; opphavlig: lengde fra albue til ytterste fingerspiss
Legge en alen til sin vekst ((fra Matt 6,27) bli dyktigere)
1 norsk alen = 0,6275 m
Alen av samme stykke
(en eller flere) av samme slaget, like gode (egentlig om stoff)
Gå til ordforklaring for "alen"
aleneforelder, aleineforelder
SUBSTANTIV
Enslig mor eller far
Gå til ordforklaring for "aleneforelder"
alene, aleine
ADVERB
Lavtysk alene, egentlig ‘helt ensom’
For seg selv, enslig
Stå alene i verden
Du er ikke alene om å ha lest filosofi
Du er ikke alene om å mene det
En ulykke kommer sjelden alene
Sitte mutters alene
La meg være alene!
Bli alene
Miste sine nærmeste
bare
Alene tanken på det ...
Jeg gjorde det ene og alene for hans skyld
Ikke av brød alene
Du alene kan hjelpe meg nå
al
SUBSTANTIV
Norrønt aðal, ‘iboende natur’; samme opprinnelse som adel
Kjerneved (av furu), malm; motsatt geite
Gå til ordforklaring for "al"
nynorskordboka
alen
SUBSTANTIV
Norrønt alin, ǫln, eigenleg ‘underarm’
Gammalt lengdemål
Ei norsk alen = 0,6275 m
Alen av same stykke
(ein eller fleire) av same slaget, ikkje betre enn resten
alnemål, alnestokk
alen
ADJEKTIV
Av al
Alveda, malmen
Ein alen stokk
al
SUBSTANTIV
Norrønt aðal ‘hått’; same opphav som adel
Kjernen eller det beste av noko
Kjerneved (av fure)
ale
SUBSTANTIV
Frå engelsk
overgjæra øl med fruktig smak