wordify
bokmålsordboka
øl
SUBSTANTIV
Norrønt ǫl
Alkoholholdig drikk laget av vann, malt, humle og gjær
I sammensetninger: gjestebud
Hjemkommerøl, gravøl
øl
SUBSTANTIV
Flaske, glass, seidel eller lignende med øl
Ta seg en øl for tørsten
Bestille tre øl
øl
SUBSTANTIV
Norrønt ylr; beslektet med ulme
Mild varme
varmedis, ølrøyk
ølbolle
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: trebolle til å drikke øl av eller servere øl fra
nynorskordboka
øl
SUBSTANTIV
Norrønt ǫl
Alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær; i ordtak:
Når ølet går inn, går vitet ut
Gjestebod, gilde, i samansetningar som barnsøl, gravøl
øl
SUBSTANTIV
Av øl
Flaske (glas, seidel og liknande) med øl
Ta seg ein øl
Det er godt med ein øl i varmen
To øl, takk!
øl
SUBSTANTIV
Norrønt ylr
(sterk) varme, varm luft; òg: mild, linn varme
Halde ølen (halde seg varm)
Få i seg ølen (bli varm)
varmedis, ølrøyk
ølbevilling
SUBSTANTIV
ølløyve