bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’, beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel
Særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
Kongen og adelen
Den franske adelen
Være av gammel adel
I overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter; høysinn
Sinnets adel
SUBSTANTIV
Dokument som gir adelig tittel og adelige retter
SUBSTANTIV
årbok over medlemmene av adelen i et land
Liste over de beste utøverne i en idrettsgren
Skøytesportens adelskalender
SUBSTANTIV
Jamfør -skap
rett og verdighet som følger med adel
Adelskap forplikter
I overført betydning: adel
Det sanne adelskap
nynorskordboka
adel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , opphavleg ‘(høgboren) ætt’, samanheng med norrønt aðal ‘eigenskap’ og odel
Særleg om eldre eller utanlandske forhold: (medlemer av) øvste samfunnsklasse, (oftast) med lovfesta og arvelege førerettar
Kongen og adelen
Den franske adelen
Av gammal adel
I overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter
Adel i hug og lynne
adelsbrev
SUBSTANTIV
Dokument som gjev adeleg tittel og adelege rettar
adelskalender
SUBSTANTIV
årbok over medlemene av adelen i eit land
Liste over dei beste utøvarane i ei idrettsgrein
Adelskalender for skeisesporten
adelskap
SUBSTANTIV
Jf -skap
Rett og vyrdnad som følgjer med adel
I overf: gjæv, opphøgd eigenskap el karakter; adel
Den sanne adelskap