bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’, beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel
Særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
Kongen og adelen
Den franske adelen
Være av gammel adel
I overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter; høysinn
Sinnets adel
Ordforklaring
Hva betyr adel?
Adel er et substantiv som refererer til den øverste samfunnsklassen, spesielt i eldre eller utenlandske forhold, der medlemmene har arvelige særretter. Adel kan også bety adelskap, som er statusen eller kvaliteten ved å være en adelsperson. I overført betydning kan adel beskrive en gjev, opphøyd egenskap eller karakter, eller høysinn.

Eksempler på bruk av ordet "adel" i en setning:

1. I middelalderen var adelen en viktig samfunnsklasse med stor makt og innflytelse.
2. Kongen ønsket å belønne sin lojale tjener ved å gi ham adelskap.
3. Hennes adelige oppførsel og nåde imponerte alle som møtte henne.
4. Mange gamle slott og herregårder i Europa har tilhørt adelen gjennom århundrer.
5. Han var kjent for sin adel i kamp, og ble respektert av både venner og fiender.
Dato for generering: 30.03.2023