bokmålsordboka
malm
SUBSTANTIV
Norrønt malmr; beslektet med male
Bergart med så mye (tung)metall at det lønner seg å vinne det ut, erts
Bryte malm
Jernmalm, koppermalm
Metallblanding der kopper er det viktigste stoffet
Kjernen i noe, kraftig slag
malm, malme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som malm
nynorskordboka
malmen
ADJEKTIV
Av malm
Fast, hard i veden
Ei malmen furu
Ein malmen kar
malm
SUBSTANTIV
Norrønt malmr; samanheng med male
Bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut; erts
Jernmalm
Koparmalm
Bryte malm
Metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
Kjernen i noko; kraftig slag
malm, malme
SUBSTANTIV