wordify
bokmålsordboka
ødelegger, øydelegger
SUBSTANTIV
Person eller fenomen som ødelegger
ødelegge, øydelegge
VERB
Av øde øyde jamfør norrønt
Gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
ødelegge for de andre
ødelegge lekene sine
ødelegge seg
Skade seg, komme til skade
NN ødela seg under trening
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En ødelagt leke
nynorskordboka
øydelegging
SUBSTANTIV
Det å øydeleggje eller bli øydelagd; undergang, ruin; skade, hærverk
øydelegging av skogen
Byen vart dømd til øydelegging
øydeleggingane var store etter bombeåtaket
øydeleggingslyst
SUBSTANTIV
Lyst til å øydeleggje
øydeleggingstrong
SUBSTANTIV
Jamfør øydeleggingslyst
øydeleggingsvåpen
SUBSTANTIV
Våpen med stor evne, kapasitet til å øydeleggje