wordify
bokmålsordboka
åle
VERB
Av ål
Mest refleksivt: sno seg, bukte seg
Han ålte seg gjennom den trange åpningen
Gå til ordforklaring for "åle"
ålefamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form: gruppe av slangelignende fisker, Anguillidae
Gå til ordforklaring for "ålefamilie"
ålefaring
SUBSTANTIV
Dansk
åleyngel som er på vei fra havet oppover vassdragene
Gå til ordforklaring for "ålefaring"
ålegard
SUBSTANTIV
Av gard
ålegjerde
Gå til ordforklaring for "ålegard"
nynorskordboka
åle
VERB
Av ål
Særleg refleksivt:
åle seg
Bukte, krøkje seg (som ein ål)
åle seg fram
òg overf: snu seg fram, gå krokvegar
åle
VERB
Av ål
Om korn: brydde, spire; om korn på staur eller poteter i kjellaren: gro
Plukke ål av
åle potetene
aleineforelder, åleineforelder
SUBSTANTIV
Forelder som er aleine om å ta seg av barnet, barna
aleineforsytar, åleineforsytar
SUBSTANTIV
aleineforelder